Guide · Samboerøkonomi

Slik oppretter dere felleskonto i banken: eier, disponent og kort

Felleskontoen er laget på noen minutter i nettbanken. Men valget dere gjør der, eier eller disponent, avgjør hvem som kan stenge kontoen, hvem som må dekke et overtrekk, og hva som skjer den dagen noe skjer med en av dere.

Skrevet av Joakim, grunnlegger av Splitt · Publisert 18. oktober 2026

«Vi lager bare en felleskonto.» Det høres ut som én ting. I banken er det minst to.

Bankene løser felleskonto litt ulikt. Noen lar dere stå som eiere begge to. Andre lar den ene eie kontoen og gi den andre tilgang som disponent. For hverdagen merker dere sjelden forskjellen: begge betaler regninger og handler mat med kortet. Forskjellen kommer når noe endrer seg.

Kan samboere og ektefeller åpne felleskonto?

Ja. Banken spør ikke om dere er gift eller samboere for å lage en felles konto. Begge trenger å være kunder, og begge bruker sin egen BankID. Hos DNB må man være over 18 år for å legge til en disponent, og det kan være opptil fem disponenter på én konto.

Det som skiller samboere og ektefeller, er ikke kontoen, men loven om hvem som eier pengene. Mer om det lenger ned.

Eier, medeier eller disponent: hva er forskjellen?

Disponent betyr at kontoen er den enes, og at den andre har fullmakt til å bruke den. DNB skriver i fullmaktsskjemaet sitt at disponenten ikke kan avslutte kontoen eller gi andre tilgang, og at eieren er ansvarlig for overtrekk som skyldes disponentens bruk. Eieren kan kalle tilbake fullmakten når som helst ved å melde fra til banken.

Medeier betyr at dere står på kontoen begge to. Nordea skriver at når begge er medeiere, må banken ha bekreftelse fra begge før en av dere tas av kontoen. En disponent kan derimot fjernes når bare én av dere tar kontakt.

Ikke alle banker tilbyr medeierskap på vanlige brukskontoer. Spør banken før dere lager kontoen, så vet dere hva dere velger.

Slik oppretter dere felleskontoen, steg for steg

1. Velg bank og hvem som står som eier. Har en av dere allerede bank dere begge liker, er det enklest. Spør om dere kan være medeiere, eller om den andre blir disponent.

2. Lag kontoen i nettbanken. Den som skal eie, åpner en ny brukskonto og gir den et navn dere kjenner igjen, for eksempel «Felles».

3. Legg til den andre. Hos DNB legger eieren til disponenten under Innstillinger og Disponenter i nettbanken. Har dere ikke nettbank, finnes det et papirskjema. Det må signeres av eieren og bevitnes av to voksne, og vitnene kan ikke være samboer, ektefelle eller nær familie av disponenten.

4. Bestill kort til begge. Når den andre er lagt til, kan begge bestille kort i nettbanken. Hos DNB signerer begge kortavtalen med BankID.

5. Flytt de felles regningene. Bytt konto på eFaktura og AvtaleGiro for strøm, internett, forsikring og det andre dere deler, så trekkes de fra felleskontoen.

6. Sett opp fast overføring på lønningsdag. Hver setter opp en fast overføring fra egen lønnskonto til felleskontoen, samme dag som lønna kommer. Da er regningene dekket før noen rekker å bruke pengene.

7. Skriv ned hvem som eier pengene. To setninger holder: hvem som eier kontoen i banken, og hvordan pengene på den deles hvis dere går fra hverandre.

Felles bankkort: får begge kort?

Ja, som regel. Både en medeier og en disponent kan få sitt eget kort på kontoen. DNB skriver at disponenten må ha eget kort, og at det ikke er lov å bruke andres kort, kode eller passord. Så selv om det er fristende å dele ett kort og én kode, skal hver av dere ha sitt.

Bruk felleskortet til det dere deler, som mat og ting til hjemmet, og ditt eget kort til det som bare er ditt. Hvordan dere kan dele kortbruken i hverdagen, står i guiden om felleskonto for samboere.

Hvem eier pengene på felleskontoen?

Hvem banken har registrert som eier, er ikke alltid det samme som hvem som eier pengene. Det avhenger av om dere er gift eller samboere.

Samboere: Det finnes ingen egen lov som deler formuen når samboere går fra hverandre. SpareBank 1 skriver i sin veileder at samboere ikke får rettigheter i hverandres eiendeler med mindre det er avtalt. Det dere kjøper sammen med penger fra felleskontoen, blir som regel eid av dere begge. Men pengene som står på en konto i den enes navn, kan bli regnet som den enes. Skriv derfor ned hva dere er enige om, gjerne i en samboerkontrakt.

Ektefeller: Uten særeie er utgangspunktet felleseie. Ved skilsmisse deles det dere eier likt etter at gjelden er trukket fra, uansett hvem som står som eier av kontoen. Det finnes unntak, for eksempel for penger den ene hadde før ekteskapet eller har arvet.

Nordea skriver at hvordan pengene deles ved brudd, avhenger av om det er et ekteskap eller et samboerskap som avsluttes, og at en ektepakt eller samboeravtale kan endre fordelingen. Banken gir ikke juridiske råd om det. Er dere usikre, spør en advokat.

Hva skjer med felleskontoen ved brudd eller dødsfall?

Ved brudd er det rollene i banken som bestemmer hvor raskt kontoen kan endres. Er den ene disponent, kan eieren ta fullmakten tilbake alene. Er dere medeiere, må begge bekrefte hos Nordea. Bli enige om hvordan pengene på kontoen skal deles før noen av dere gjør endringer, og flytt de faste trekkene til egne kontoer.

Ved dødsfall opphører disponentens rett til å bruke kontoen, står det i DNBs fullmaktsskjema. Står felleskontoen bare i den enes navn, kan den andre altså miste tilgangen til regningskontoen i en tid da mye annet også må ordnes. To ting gjør det tryggere:

Ha en buffer i eget navn. Hver av dere bør ha nok på egen konto til å betale de faste regningene en måned eller to.

Spør banken hva som gjelder for medeiere. Reglene for felles eierskap kan være annerledes, og de varierer mellom bankene.

Er felleskontoen dekket av innskuddsgarantien?

Ja. Bankenes sikringsfond skriver at felleskontoer er dekket, og at garantien gjelder per eier, samlet i hver bank. Hver eier er dekket med inntil 2 millioner kroner til sammen i banken. Pengene på en vanlig regningskonto er sjelden i nærheten av det, men har dere mye spart i samme bank, er det verdt å vite.

Hvor mye skal hver sette inn?

Banken lager kontoen, men spør ikke om det viktigste: hvor mye hver skal overføre. Tjener dere ulikt, er det mest rettferdig å dele etter lønn, så betaler begge like stor del av sin egen lønn.

Ola får 37 000 kr inn på konto i måneden og Kari 30 000 kr. De har ett barn i barnehagen. Felleskontoen deres betaler boliglån, strøm, kommunale avgifter, vedlikehold, barnehage, internett og forsikringer, til sammen 20 481 kr i måneden. Maten har de på en egen konto.

Prosenten i parentes er hvor stor del av egen lønn hver setter inn. Deler de likt, bruker Kari en større del av lønna si på de felles regningene enn Ola. Deler de etter lønn, setter begge inn 30,6 prosent. Hvordan dere regner det ut selv, står i guiden om å dele utgifter etter inntekt.

Har dere flere kontoer, som en matkonto og en sparekonto i tillegg, blir det flere overføringer. I Splitt legger dere inn kontoene og postene én gang. Månedssplitt viser hvor mye hver skal overføre til hver konto på lønningsdag, og hva hver har til å bruke etterpå. Endrer dere lønn eller en regning, er de nye summene klare til neste lønningsdag.

Dette er generell informasjon om hvordan bankene beskriver ordningene, ikke økonomisk eller juridisk rådgivning. Vilkårene varierer, så sjekk med banken din.