Guide · Verktøy

Spiir er lagt ned. Hva gjør dere nå?

8. juni 2026 stengte Spiir dørene, og hundretusener av brukere – også i Norge – mistet oversikten sin over natten. Før dere leter etter en app som ligner mest mulig, er det ett spørsmål som er verdt fem minutter: hvilken jobb var det Spiir egentlig gjorde for dere?

Skrevet av Joakim, grunnlegger av Splitt · Oppdatert 7. juli 2026

Kort om hva som skjedde, for dere som bare fikk beskjeden i appen: Spiir, den danske økonomiappen eid av Mastercard, ble lagt ned 8. juni 2026 etter mer enn et tiår i drift. Fra den datoen sluttet innloggingen å virke, avtalene opphørte automatisk, og datainnsamlingen fra bankkontoene stoppet. Det finnes ingen offisiell etterfølger – Spiir har ikke pekt på noe alternativ.

Og en ærlig beskjed først som sist: eksportvinduet er stengt. Muligheten til å laste ned historikken gjaldt frem til nedstengningen. Rakk dere det ikke, er transaksjonshistorikken borte. Det svir – men les videre, for det er mindre alvorlig enn det føles.

Ikke let etter en kopi – let etter jobben

Instinktet når et verktøy forsvinner, er å finne noe som ligner mest mulig. Men «dele og følge økonomi» er egentlig tre forskjellige jobber, og verktøyene i kategorien er gode på hver sin:

Jobb 1: Gjøre opp utlegg. «Jeg la ut for middagen, du for taxien – hvem skylder hvem?» Midlertidig og hendelsesbasert. Dette var ikke Spiirs jobb.

Jobb 2: Se hvor pengene gikk. Hente transaksjoner, kategorisere forbruk, følge budsjett i etterkant. Dette var Spiirs jobb – et forbruksspeil, og et godt et.

Jobb 3: Rute pengene riktig fra start. Fordele de faste utgiftene rettferdig mellom dere, og vite nøyaktig hva hver skal overføre til hvilken konto på lønningsdag – før pengene brukes, ikke etter.

Her er poenget mange oppdager først nå: en del par brukte Spiir til jobb 2 fordi det var det som fantes – mens frustrasjonen de prøvde å løse egentlig hørte til jobb 3. Å se i etterkant at maten kostet 9 400 kr, svarer ikke på «hvem av oss skal betale hva, og er det rettferdig?». Hvis det kjennes kjent, var ikke Spiir riktig verktøy i utgangspunktet – og da er nedleggelsen en anledning til å bytte jobb, ikke bare app.

Hvis dere trengte forbruksspeilet: velg et verktøy bygget for det

Var Spiirs kategorisering og forbruksinnsikt selve verdien for dere, skal dere se etter et verktøy bygget for nettopp den jobben – det finnes både norske og internasjonale alternativer med import fra nettbanken. Vær ærlige med dere selv på ett punkt når dere velger: brukte dere faktisk innsikten til noe, eller ble det mest å se på forbruket? Et speil ingen handler på, er underholdning, ikke økonomistyring.

Hvis dere egentlig ville ha rettferdig fordeling: det er en annen jobb – og vår

Splitt er bygget for jobb 3, og siden dette er vår app sier vi det rett ut. Slik fungerer den: dere legger inn de faste utgiftene én gang – bolig, strøm, mat, forsikring, barnehage, abonnementer – og knytter hver post til kontoen den betales fra. Totalen fordeles etter inntekt (den proporsjonale metoden – den som gjør at begge sitter igjen med samme andel av egen lønn), og alt summeres per konto til én månedlig overføring per konto. Lønningsdagen blir noen få faste overføringer, ferdig på minutter. Inntektene oppdateres måned for måned – feriepenger, bonus, barnetrygd – så fordelingen holder seg ærlig hele året. Metoden har vært i daglig bruk i egen husholdning siden 2017.

Og like ærlig om hva Splitt ikke er: den importerer ikke transaksjoner og sporer ikke hvert kortkjøp. Den planlegger fremover i stedet for å dokumentere bakover. Var forbrukssporing hele poenget for dere, er Splitt feil valg – se avsnittet over.

Å starte på nytt uten historikk er lettere enn dere tror

Her er trøsten for dere som mistet årene med data: planlegging trenger ikke historikk. Den trenger bare de faste postene deres, og de finner dere i nettbankens betalingsoversikt på ti minutter. Gangen er:

1. Åpne nettbanken og noter de faste trekkene: bolig, strøm, internett, forsikringer, transport, abonnementer, barnehage/SFO.

2. For postene som varierer – mat er den store – bruk SIFOs referansebudsjett som veiledende startpunkt, og juster mot virkeligheten etter en måned eller to.

3. Finn nettoinntektene deres, og regn ut fordelingen etter inntekt. Hele metoden, med regneeksempler, står i guiden vår – eller la kalkulatoren under gjøre det på ett minutt.

4. Sett opp faste overføringer på lønningsdag – én per konto. Fra da av vedlikeholder dere listen i stedet for å gjenskape historie: sammenlign postene med faktiske trekk innimellom, og juster.

Mange opplever faktisk at den blanke starten er en fordel: i stedet for å arve tre år med halvriktige kategorier, bygger dere en liste som stemmer på krona fra dag én.

Ofte stilte spørsmål