Guide · Sparing for par

Felles sparekonto: slik sparer dere sammen når dere tjener ulikt

En felles sparekonto er den enkleste måten å spare til noe dere deler. Men to ting avgjør om den blir rettferdig: hvor mye hver setter inn, og hvem som eier pengene den dagen dere skal bruke dem.

Skrevet av Joakim, grunnlegger av Splitt · Publisert 18. oktober 2026

«Vi sparer jo sammen.» Men hvem sparer egentlig?

Mange par har en felles sparekonto der det går inn et fast beløp hver måned. Det fungerer godt, helt til noen spør hvor mye hver har satt inn, eller hvem pengene tilhører. Da viser det seg ofte at ingen har bestemt det.

Bør par ha felles sparekonto?

Ja, til det dere deler. En felles buffer til ting som bare dukker opp, som service på bilen eller en ny vaskemaskin. Og felles mål: ferien, oppussingen, egenkapitalen til neste bolig. Én konto gir én sum dere begge ser, og dere vet hvor langt dere har kommet.

Nei, til det som er ditt. Pensjon, BSU og egne fond står i ditt navn og følger deg. Det er heller ikke noe problem: delvis felles økonomi handler om å ha noe felles og noe for seg selv. Les mer i guiden om delvis felles økonomi.

Samboere har sjeldnere felles konto enn gifte. I en SSB-undersøkelse hadde 36 prosent av samboerne felles bankkonto, mot 58 prosent av de gifte. Tallene er gamle, men mange samboere vil fortsatt ha mest mulig hver for seg. En felles sparekonto kan være et godt sted å starte.

Hvor mye skal hver sette inn?

Ola får 37 000 kr inn på konto i måneden, Kari 30 000 kr. De setter av 2 000 kr i måneden til sparekontoen: 1 500 kr til buffer og 500 kr til ferien.

Prosenten i parentes er hvor stor del av egen lønn hver sparer. Deler de likt, sparer Kari en større del av lønna si enn Ola. Deler de etter lønn, sparer begge 3 prosent. Det er samme regel som for de faste utgiftene: den som tjener mest, setter inn mest. Formelen står i guiden om å dele utgifter etter inntekt.

Med små beløp er forskjellen liten. Men sparing pågår i årevis, og den kommer på toppen av alt annet dere deler. Er de faste utgiftene delt etter lønn, er det mest konsekvent å dele sparingen på samme måte.

Hvem eier pengene på en felles sparekonto?

Her er det mange som blir overrasket. I mange banker har en felleskonto én eier, og den andre er disponent. Disponenten kan bruke kontoen, men eieren er den som juridisk eier pengene. BN Bank skriver det rett ut, og anbefaler en samboerkontrakt eller annen avtale for å bekrefte at pengene er felles.

Sjekk derfor hvem som står som eier hos deres bank, og skriv ned hva dere er enige om. For samboere finnes det ingen egen lov som deler sparepengene for dere. Utgangspunktet er at hver eier sitt.

Sparer dere etter lønn, er det ett spørsmål til: eier dere halvparten hver, eller i forhold til det hver har satt inn?

Ingen av delene er feil. Mange synes halvparten hver er riktig, fordi de har spart sammen. Andre vil ha det i forhold til innskuddet. Det viktige er at dere bestemmer det nå, mens det er enkelt, og ikke den dagen dere er uenige. Huseierne har sparing og felles utgifter blant punktene de mener bør stå i en samboerkontrakt.

Buffer, mål og egen sparing

Det enkleste oppsettet har tre deler:

Felles buffer. Til det som ikke står i budsjettet. Står på en egen konto, så den ikke blandes med regningene.

Felles mål. Ferie, bil, oppussing eller egenkapital. Mange har en konto per mål, så dere ser hvor langt dere har kommet med hvert.

Egen sparing. Pensjon, BSU og egne fond. Det tar hver fra det som er igjen etter det felles.

Kan vi ha felles BSU?

Nei. BSU er personlig, og hver person kan bare ha én BSU-konto. Begge kan ha hver sin, så lenge dere oppfyller vilkårene. Sparer dere til bolig sammen, kan hver ha sin egen BSU ved siden av den felles sparekontoen. Reglene endres av og til, så sjekk dem hos banken eller Skatteetaten før dere bestemmer dere.

Sparer dere mye på ett sted, er det også verdt å vite at innskuddsgarantien dekker inntil 2 millioner kroner per kunde per bank i en norsk bank.

Slik setter dere det opp

1. Bestem hva kontoen er til. Buffer, ett mål eller begge deler. Et mål med et beløp og en dato er lettere å spare til enn «litt hver måned».

2. Sjekk hvem som er eier. Spør banken om dere kan stå som eiere begge to, eller om den ene blir disponent.

3. Del beløpet. Etter lønn eller likt, på samme måte som de faste utgiftene.

4. Sett opp fast overføring på lønningsdag. Samme dag som lønna kommer, før noe annet. Da blir sparingen gjort, ikke glemt.

5. Skriv det ned. Hvem eier pengene, og hvordan deles de hvis dere går fra hverandre. To setninger i samboerkontrakten holder.

6. Regn på nytt når lønna endrer seg. Ny jobb eller permisjon endrer hvor mye hver bør sette inn.

I Splitt legger dere sparingen inn som en post på kontoen dere sparer på, etter lønn eller likt. Månedssplitt viser hvor mye hver skal overføre dit på lønningsdag, sammen med de andre kontoene. Endrer dere lønn eller beløp, er de nye summene klare til neste lønningsdag.

Dette er generell informasjon om hvordan bankene beskriver ordningene, ikke økonomisk eller juridisk rådgivning. Vilkårene varierer, så sjekk med banken din.