Guide · Samboerøkonomi

Delvis felles økonomi: slik gjør dere det

Ikke alt trenger å være felles. Ikke alt trenger å være hver for seg. Her er oppsettet de fleste par ender med: en felles pott til det dere deler, og egne penger til resten. Med et regnestykke dere kan kopiere.

Skrevet av Joakim, grunnlegger av Splitt · Publisert 1. oktober 2026

«Må jeg virkelig spørre deg før jeg kjøper en jakke?»

Har dere alt felles, blir hvert kjøp et felles kjøp. Har dere alt hver for seg, blir hver regning en Vipps-forhandling. De fleste par havner et sted midt imellom, men uten å ha bestemt nøyaktig hvor.

Det er det denne guiden handler om: hvor går grensen mellom vårt og mitt, og hvor mye skal hver bidra med?

Hva er delvis felles økonomi?

Det finnes grovt sett tre måter å gjøre det på:

Helt felles. All lønn går inn på samme konto, og alt betales derfra. Enkelt, men ingen har egne penger, og hvert kjøp kan bli et spørsmål.

Helt atskilt. Hver betaler sine ting, og dere gjør opp underveis. Fungerer for to, men blir tungvint med bolig, barn og mange felles regninger.

Delvis felles. En fast sum fra hver går til det dere deler. Resten beholder hver selv. Dette er modellen guiden handler om.

Hva skal være felles, og hva er ditt?

Bruk én test: er dette noe vi deler, eller noe bare jeg bruker?

SIFO, som lager referansebudsjettet for norske husholdninger, deler utgiftene på samme måte. Noen utgifter følger personen: klær og sko, personlig pleie, lek og mediebruk. Andre følger husholdningen: møbler, husholdningsartikler, bil, barnehage. Det er et godt utgangspunkt for grensen dere trekker.

Noe er midt imellom: mobilabonnementet, strømmetjenesten bare den ene ser på, bilen den ene eier. Det finnes ikke ett riktig svar. Bestem det én gang, sammen, og skriv det ned.

Hvor mye skal hver sette inn?

La oss ta Ola og Kari. Ola får 37 000 kr inn på konto i måneden, Kari 30 000 kr. De har ett barn i barnehagen. Alt de deler, inkludert 2 000 kr i felles sparing, koster 37 447 kr i måneden.

Deler de halvparten hver, setter begge inn rundt 18 724 kr. Da sitter Ola igjen med 49 prosent av lønna si, og Kari med 38 prosent. Samme hjem, samme regninger, men Ola har 7 000 kr mer å bruke hver måned.

Deler de etter lønn, setter den som tjener mest inn mest:

Nå sitter begge igjen med 44 prosent av sin egen lønn. For Kari betyr det nesten 2 000 kr mer i måneden enn med halvparten hver, eller over 23 000 kr i året. (To strømmetjenester deler de likt, resten etter lønn.)

Huseierne nevner begge måtene i sin guide til samboerkontrakten: dele likt, eller at den som tjener mest bidrar mest. Hvilken dere velger, er opp til dere. Poenget er å velge med åpne øyne. Regnestykket bak står i guiden om å dele utgifter etter inntekt.

Hvor mye bør hver ha til seg selv?

Dette er spørsmålet mange egentlig stiller. Svaret er at det ikke er et eget tall dere må finne. Det er det som blir igjen når det felles er betalt.

Derfor er rekkefølgen viktig: først det felles, så egen sparing, så resten. Bestemmer dere først hvor mye hver skal ha til seg selv, ender det felles med å bli det som er igjen. Og da er det ofte for lite.

Ser «til å bruke» for lavt ut for en av dere, er det et signal om å se på det felles, ikke om at den ene skal stramme inn alene. Er det boliglånet, bilen eller maten som tar mest? Det er en samtale dere tar sammen.

Felles sparing eller hver for seg?

Gjerne begge. En felles buffer til ting som bare dukker opp, som service på bilen eller en ny vaskemaskin, hører hjemme på felles. Egen sparing, som fond eller pensjon, tar hver fra det som er igjen.

For samboere er det én ting til å tenke på: det finnes ingen egen lov som deler felles sparing for dere hvis dere går fra hverandre. Utgangspunktet er at hver eier sitt. Står sparekontoen i den enes navn, kan det bli uklart hvem pengene tilhører. Avtal det, gjerne i en samboerkontrakt. Huseierne har både felles utgifter og lån og gjeld blant punktene de mener bør stå der.

Slik setter dere det opp

1. Skriv ned alt som er felles. Med beløp per måned. Det som kommer én gang i året, deler dere på tolv.

2. Fordel kostnadene på kontoer. Én felleskonto holder. Ola og Kari bruker fire, så hver konto har én jobb:

3. Regn ut hver sin del. Etter lønn eller likt. Kalkulatoren gjør det på under ett minutt, gratis og uten konto.

4. Sett opp fast overføring på lønningsdag. Samme dag som lønna kommer. Da er det felles betalt før noen rekker å tenke på det.

5. Resten er ditt. Det som står igjen på egen konto, bruker du uten å spørre. Det er hele poenget.

6. Regn på nytt når noe endrer seg. Ny lønn, permisjon, høyere rente på lånet, barnehageplass. Det er her de fleste glemmer seg: beløpet fra den gang dere flyttet sammen, lever videre i årevis.

Punkt 6 er grunnen til at vi lagde Splitt. Appen regner ut Månedssplitt: én sum per konto for hver av dere, hver måned, og viser hvor mye hver har til å bruke. Endrer dere lønn eller en post, er de nye beløpene klare til neste lønningsdag.

Hjemme hos oss har vi gjort det sånn siden 2017: det felles går fra felleskontoer på lønningsdag, fordelt etter det vi faktisk tjener, og resten er hver sitt. Ingen må spørre om en jakke.