Guide · Samboerøkonomi

Felleskonto for samboere: Slik setter dere det opp

Felleskonto er lett å lage. Det vanskelige er det ingen snakker om: hvor mye skal hver av dere sette inn? Her får dere svaret, enkelt forklart, med et regnestykke dere kan kopiere.

Skrevet av Joakim, grunnlegger av Splitt · Brukt hjemme hos oss siden 2017 · Oppdatert 23. august 2026

«Tar du strømmen, så tar jeg maten?»

Kjenner dere igjen den meldingen? Vipps frem og tilbake, ingen husker helt hvem som betalte sist, og innimellom en liten irritasjon ingen sier høyt.

Felleskontoen fikser det. Alle felles regninger går fra ett sted. Begge ser alt. Ingen trenger å huske noe.

Men banken lager kontoen på ti minutter uten å stille det ene spørsmålet som faktisk betyr noe: hvor mye skal hver av dere sette inn? Svarer dere feil på det, betaler en av dere for mye. Hver eneste måned, uten at noen ser det.

Hvor mye skal hver sette inn?

De fleste sier «vi tar halvparten hver» og blir ferdige med det. Det føles greit. Ingen trenger å si noe ubehagelig.

Men se hva som skjer når dere ikke tjener likt. Hun får 38 000 kr inn på konto i måneden, han 27 000 kr. Alt dere deler koster 30 000 kr i måneden.

Hun har nesten dobbelt så mye igjen som ham. Samme regninger, helt ulik hverdag. Han er blakk uka før lønning. Hun skjønner ikke hvorfor han alltid sier nei til ting.

Løsningen er å dele etter lønn. Den som tjener mest, setter inn mest. Så enkelt er det. Slik ser det ut:

Nå sitter begge igjen med like stor del av sin egen lønn. Regningene er betalt. Ingen er blakk alene.

Og nei, dette er ikke noe vi har funnet på. Til og med Huseierne nevner begge måtene i sin guide til samboere: likt, eller at den som tjener mest betaler mest. De fleste velger bare halvparten hver av gammel vane, ikke fordi de har regnet på det.

Gidder dere ikke regne selv? Det er greit, det er hele poenget med kalkulatoren vår. Skriv inn lønn og utgifter, så får dere svaret. Gratis, uten å lage konto. Vil dere forstå regnestykket bak, står alt i guiden om å dele utgifter etter inntekt.

Hva skal gå over kontoen?

Én enkel test: er dette noe dere deler, eller noe som bare er ditt?

Deles: bolig, strøm, internett, forsikring på hjemmet, mat, abonnementer dere begge bruker, og alt som gjelder barn.

Ditt eget: treningsabonnement, egen mobil, klær, hobby, og gjeld du hadde fra før.

Noen ting er midt imellom. Bilen den ene eier, men begge bruker? Strømmetjenesten bare den ene ser på? Det finnes ikke ett riktig svar. Men bestem det én gang, høyt, sammen. Ting som «bare blir sånn» ender alltid som irritasjon.

Én konto eller flere?

Én felleskonto holder lenge: begge setter inn sin del på lønningsdag, regningene går derfra, ferdig.

Hjemme hos oss har vi fire: Felles til regninger, Mat til dagligvarer, Barnekonto til alt som gjelder barna, og en buffer til det som bare dukker opp, som service på bilen. Hver av oss setter inn sin del på hver konto på lønningsdag. Fire overføringer, ferdig på noen minutter.

(Synes du det hørtes ut som mye styr? Det er akkurat det Splitt-appen gjør for deg: den regner ut alt og viser én sum per konto. Du bare overfører og er ferdig.)

Rådet: start med én konto. Del opp hvis dere får behov. Det viktige er ikke hvor mange kontoer dere har, men at det som settes inn er riktig fordelt.

Slik gjør dere det, steg for steg

1. Skriv ned alt dere deler. Med beløp per måned. Ting som kommer sjeldnere, deler dere opp: forsikring som betales én gang i året, deles på tolv. Da blir ingen måned plutselig «dyr».

2. Finn ut hvor mye hver skal sette inn. Bruk kalkulatoren, den gjør det på under ett minutt. Bruk lønna slik den faktisk kommer inn på konto, etter skatt.

3. Lag kontoen sammen i banken. Bankene løser det litt ulikt: noen lager en konto dere eier sammen, andre gir den ene tilgang til den andres konto. Velg noe der begge ser alt og begge kan bruke kontoen, og der regningene trekkes automatisk.

4. Sett opp fast overføring på lønningsdag. Automatisk, samme dag som lønna kommer. Det er hele trikset: da er pengene flyttet før du rekker å tenke på dem, og ingen glemmer det.

5. Juster når livet endrer seg. Ny jobb, permisjon, dyrere lån, barnehageplass? Da oppdaterer dere lista og beløpene. Det tar et kvarter, og trengs kanskje et par ganger i året.

Hvem eier pengene på kontoen?

Begge kan bruke kontoen i banken. Men hvem som eier hva hvis dere en dag flytter fra hverandre, bestemmes ikke av kontoen.

Og her er samboere dårligere sikret enn mange tror. Siden det ikke finnes noen egen lov for samboere, er regelen enkel: hver eier sitt. Har den ene betalt mat mens den andre har betalt ned boliglånet, kan det bli veldig skjevt den dagen det tar slutt.

Tre feil folk gjør

1. All lønn rett inn på felleskontoen. Noen samler alt og tar heller ut «lommepenger». Da forsvinner skillet mellom mitt og vårt, og den som tjener mest betaler i praksis for den andres shopping uten at det er avtalt. Bedre: sett inn hver deres del, og behold resten på egen konto. Det som er ditt, forblir ditt.

2. Beløpet fra 2021 lever fortsatt. «12 000 hver» ble avtalt da dere flyttet sammen, og har overlevd ny jobb, permisjon og dyrere lån, fordi ingen tar praten på nytt. Sjekk beløpene et par ganger i året. Eller bruk noe som regner det ut for dere hver måned.

3. Felleskontoen som svar på alt. Kontoen tar regningene, men den er ingen plan. Sparing og buffer trenger sine egne poster, gjerne egne kontoer. Ellers blir «det som er igjen på felles» penger som bare forsvinner, uten at noen bestemte det.

Vi har gjort det sånn hjemme hos oss siden 2017: felleskontoer, fast overføring på lønningsdag, og en fordeling som følger det vi faktisk tjener. Splitt-appen er det systemet, ferdig bygget. Én sum per konto, hver måned, ferdig.