Guide · Samboerøkonomi

Samboerkontrakt og økonomi: hva den kan si om pengene

For samboere finnes det ingen lov som deler det dere eier hvis dere går fra hverandre. En samboerkontrakt er en avtale om det. Her er punktene bankene og Huseierne nevner om pengene, med kilder.

Skrevet av Splitt · Publisert 3. november 2026
Generell informasjon, ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Kildene står ved hver påstand.

Hva skjer hvis vi ikke har samboerkontrakt?

SpareBank 1 skriver at det er eierforholdene som avgjør ved et samlivsbrudd, og at den som flytter inn i den andres bolig uten å kjøpe seg inn, vanligvis ikke har noen eierandel.

Ifølge Store norske leksikon kan en samboer i noen tilfeller få eierandel i felles bolig gjennom indirekte bidrag. Husstandsfellesskapsloven kan gi rett til å overta bolig og innbo mot å betale markedspris. Begge deler vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Nordea skriver at partene ofte blir uenige når et brudd faktisk skjer, selv om de var enige før.

Finnes det en samboerlov?

Et forslag til samboerlov (NOU 2025:6) var på høring til 1. desember 2025. Ifølge regjeringen foreslås det at felles bolig og innbo til felles bruk i utgangspunktet regnes som eid sammen, og at samboere som har, har hatt eller venter barn sammen deler verdier de har skapt sammen, som bolig, hytte og bil. Arv og gaver fra andre holdes utenfor. Loven foreslås å kunne fravikes ved avtale.

Huseierforbundet skrev i mai 2026 at loven ikke var vedtatt, og at behandling i Stortinget var mer sannsynlig i 2027 eller senere.

Hva samboerkontrakten kan si om pengene

Punktene under nevnes av bankene og Huseierne. Hva dere avtaler, bestemmer dere.

1. Eierbrøken i boligen. Huseierne skriver at eierandelen avhenger av hvor mye egenkapital hver har satt inn, og hvor stor del av lånet hver betjener, og omtaler tinglysing av eierandelen hos Kartverket. SpareBank 1 skriver at tinglyst skjøte gir sikkerhet overfor andre, men ikke er avgjørende mellom samboerne.

2. Hvem betaler boliglånet. Betaler dere lånet etter lønn, men eier halvparten hver, kan en større innbetaling regnes som vanlig bidrag til husholdningen, eller brøken kan justeres. Nordea skriver at fordelingen mellom dere bør stå i kontrakten når dere har felles lån med ulik innbetaling.

3. De faste utgiftene. Deler dere likt eller etter lønn, og hvilke regninger går fra felleskontoen?

4. Felleskonto og sparing. Hvem eier pengene på felleskontoen og den felles sparekontoen?

5. Gjeld. SpareBank 1 skriver at du som utgangspunkt ikke er ansvarlig for samboerens gjeld, med mindre du er medlåntaker eller kausjonist, men at samboerens økonomi likevel kan påvirke deg, for eksempel når kreditorer går etter en andel av felles bolig.

6. Ting med verdi, og det som bare er ditt. Bil, innbo og annet dere kjøper sammen, det hver hadde før dere flyttet sammen, og arv og gaver som bare skal tilhøre den ene.

7. Oppussing og ekstra innbetalinger. Nordea skriver at den som har betalt mer, for eksempel til oppussing, bør få det tilbake ved et brudd, og at det må stå i avtalen. Huseierne skriver at eierbrøken kan justeres hvis den ene bruker arv på lånet eller på påkostninger.

8. Hva som skjer ved brudd. Hvordan boligen verdsettes, om den ene kan kjøpe ut den andre, og innen hvilken frist.

9. Når avtalen oppdateres. SpareBank 1 anbefaler at samboerkontrakten er skriftlig og oppdateres når eierskapet endres.

Regneeksempel: når lånet deles etter lønn

Ola får 37 000 kr inn på konto i måneden og Kari 30 000 kr. De har ett barn i barnehagen og et boliglån på 14 625 kr i måneden. De deler de faste utgiftene etter lønn, også lånet.

Etter lønn betaler Ola 763 kr mer i måneden enn ved halvparten hver, 9 156 kr i året. En del av det er renter, en del er avdrag som gjør lånet mindre. Eier de halvparten hver, er spørsmålet om Olas større innbetaling skal gi ham en større del av boligen.

Noen lar brøken stå fordi begge betaler like stor del av lønna, andre lar brøken følge innbetalingene. Huseierne skriver at brøken kan justeres når den ene betaler en større del av lånet. Hva dere velger, bestemmer dere.

Felleskontoen deres betaler 20 481 kr i måneden. Etter lønn overfører Ola 11 310 kr og Kari 9 171 kr på lønningsdag, og begge setter inn 30,6 prosent av lønna. Regnestykket står i guiden om å dele utgifter etter inntekt.

I Splitt velger dere Etter lønn eller Likt, og Månedssplitt viser hva hver overfører til hver konto på lønningsdag. Endrer dere lønn eller en regning, er de nye summene klare til neste lønningsdag.

Må samboerkontrakten bevitnes?

Nei. Nordea skriver at det ikke finnes formkrav til en samboeravtale, men at den bør dateres og signeres av begge. Store norske leksikon skriver at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, men vanskeligere å bevise, og at en avtale kan settes til side eller endres hvis den er urimelig, etter avtaleloven § 36.

Det finnes maler, blant annet fra Huseierne og Nordea. Er dere usikre, kan en advokat hjelpe.

Arver samboere hverandre?

Ikke alltid, og samboerkontrakten kan ikke bestemme det. Nordea skriver at arv må stå i et testament.

Ifølge Huseierne arver en samboer som har, har hatt eller venter barn med den som dør, fire ganger grunnbeløpet. Med grunnbeløpet fra 1. mai 2026 på 136 549 kr er det 546 196 kr. Samboere uten felles barn arver bare hvis det står i et testament.

Se hva hver skal overføre

Fire spørsmål om lønn, bolig, barn og bil, så ser dere hva hver overfører på lønningsdag og har til å bruke hver måned.

Prøv kalkulatoren

Fire spørsmål. Gratis. Ingen konto.

Splitt er en app for felles økonomi og parøkonomi, laget i Norge for par og samboere.

Dette er generell informasjon, ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Reglene kan endre seg, særlig hvis en samboerlov blir vedtatt. Er dere usikre, spør en advokat.